De aller fleste utlendinger som kommer til Kina unngår faktisk å jobbe mye med kinesere. Det høres kanskje litt absurd ut, men det er sant. Enten ankommer de som studenter, i klasse hvor det kun er utlendinger, eller så begynner de å jobbe i en såkalt «expat»-boble.

Jeg er unntaket som bekrefter regelen. Ikke bare tok jeg mastergraden min i en klasse med 50 % skandinaviere og 50 % kinesere – jeg har også jobbet i et team med mange kinesere på større prosjekter i mer enn to år. Hvis du ønsker å lese mer om min arbeidsplass i Shanghai, så kan du klikke her. Med andre ord: jeg har rimelig god oversikt over de utfordringene (og fordelene) det er med å jobbe sammen med folk fra Midtens Rike.

Denne artikkelen er også veldig relevant for nordmenn som har et internasjonalt miljø på jobben. Sannsynligheten for at du allerede jobber med noen fra Kina eller at du i fremtiden vil gjøre det er nemlig ganske stor.

I hvor stor grad er kinesisk arbeidskultur forskjellig fra den norske?

Veldig stor. Hvis du tror at du skal ankomme Kina og gjøre «business as usual», så tar du feil. Her er noen eksempler på hvordan kinesisk arbeidskultur er forskjellig fra den vi kjenner fra Norge:

Disclaimer: Det er umulig å skrive denne artikkelen uten å generalisere. Men samtidig som jeg anser nordmenn som litt asosiale, kalde og punktlige, så må det også være lov til å skrive om generelle trekk ved kinesernes oppførsel på arbeidsplassen.

1. «Hvis sjefen har sagt det, så er det umiddelbart riktig!»

En kamerat i Shanghai arbeidet i en bedrift med 99 % kinesere. Følgende samtale fant sted etter at en arbeidsoppgave var utført på en mildt sagt spesiell måte:

Min venn: «Hello Mr XX, I am not sure that this is the right way to do it. I believe that our client say that he wanted these posters printed in blue ink?»

Kineser: «I know, but I had to do it this way.”

Min venn: “Why did you do it this way if you knew it was wrong?”

Kineser: “Because laoban [boss] told me to do so.”

Med andre ord: hvis noen med en høyere stillingsposisjon har bedt deg om å gjøre noe, så er det ikke opp til deg å stille spørsmål ved avgjørelsen – til tross for at du vet det er galt. Mange vil nok dra noen paraleller til politikk her, men jeg lar være.

2. «Kreativitet?»

Folk elsker eksempler. La meg gi deg ett til.

En annen venn av meg var engelsklærer på en barneskole litt øst for Shanghai. Han ga sine 10 år gamle elever en oppgave: finn på en imaginær spillefilm med et plot som aldri har nådd kinolerretet!

Elevene fikk umiddelbar panikk, men fikk etter hvert skrevet ned noe på papiret. Da de skulle vise læreren hva de hadde kommet frem til, så var svarene som følger:

– Toy Story 5
– Titanic 2 ( !! )
– Mission Impossible 6
– Og så videre.

Det var ingen som hadde klart å komme opp med noen nye idèer. De baserte alle svarene sine på ting som allerede finnes. Og det er faktisk en litt alvorlig ting: kreativitet og evnen til å komme opp med løsninger er noe nordmenn ofte tar fot gitt. Dog er det noe som kineserne kanskje ikke har like mye trening i når de er unge, noe som gir utslag i arbeidslivet.

3. «Hvis vi skal gjøre business sammen, så skal vi først kjenne hverandre personlig!»

Guanxi ( 关系 ) er et uttrykk du bør lære først som sist når du jobber i Kina eller med kinesere. Det er et uttrykk som beskriver hvor gode personlige relasjoner du har til andre mennesker i samfunet. Hvis man har en god Guanxi til et menneske i en lederposisjon, så øker det sannsynligheten for at en avgjørelse vipper i ditt favør.

Dette er et prinsipp som gjelder på alle nivåer i Kina. Det har jeg selv erfart. Hvis du daglig hilser på og slår av en prat med vaskedamen, så vil hun gjøre kontoret ditt ekstra rent. Har du et godt personlig forhold til den du leier leilighet fra, så er sannsynligheten større for at du får tilbake depositumet uten noe tull. Og så videre, og så videre.

Mange bedrifter foreslår ofte å ta en middag og tur på byen med utenlandske partnere før de signerer en større kontrakt.


Fordeler med å jobbe med kinesere

Denne type artikkel blir dessverre ofte litt negativt ladet. Og det er ikke fordi kinesere nødvendigvis er vanskeligere å jobbe sammen med enn andre nasjonaliteter. Det handler mest om at man må fremheve utfordringene for å gjøre folk bedre skikket til å jobbe sammen. Tro meg: kineserne synes det er akkurat like besværlig å jobbe med nordmenn…

Kinesere vil i veldig stor grad jobbe mye overtid for å få jobben gjort. Dette bunner kanskje ned i det faktum at de ikke har et like sunt «jobb/fritid»-fokus som man ofte har i den vestlige verden.

I tillegg er kineserne meget opptatt av å bevare et hierarki i virksomheten. Der man i Norge ofte har problemer med en «lederkamp», så foregår denne type ting veldig sjelden i kinesiske bedrifter.

Hva er sannsynligheten for å jobbe med en kineser i et norsk selskap?

Ikke alt for stor. Men den er allikevel signifikant. Jeg prøvde å finne statistikk om kinesiske arbeidstakere i Norge anno 2019, men siste forskningsrapporten ble publisert på forskning.no i 2008.

I denne rapporten fremgår blant annet at:

– Kina er den 24. største innvandringsgruppen i Norge.
– De aller fleste kinesere studerer eller jobber før de etter et par år reiser tilbake til Kina.
– Mange kinesere etablerer restauranter når de ankommer Norge.

Allikevel skal det nevnes at kineserne i større og større grad etablerer seg internasjonalt. Dette har først og fremst å gjøre med den voldsomme økonomiske utviklingen de har sett siden 1990.

Hvis du har noen egne erfaringer med å jobbe med kinesere eller noen spørsmål, så er det bare å fyre løs i kommentarfeltet under.

LEGG IGJEN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.