Noen ting er greit å vite når du skal ned til Kina på en ferie. For alt er ikke som hjemme – for å si det pent. Om du utelukkende skal mingle med vestlige businessmenn i Shanghai og bo på luksushoteller, så er det kanskje ikke så stor forandring oppførselsmessig , men skal du være i kontakt med lokalbefolkningen og spise mat på tradisjonelle kinesiske restauranter, så er det en del ting du bør vite.

Spisepinner & restaurantbesøk

pho-1461272_960_720

Det er alltid lagt frem spisepinner til deg på restaurant. Kinesiske restauranter som ligger utenfor turiststrøkene har som regel ikke tilgang på kniv og gaffel, så det kan være en idè å prøve å spise litt med spisepinner her hjemme før du drar på ferien.

Selv prøvde jeg febrilsk å få de ansatte på restaurantene til å forstå at jeg ønsket meg en kniv og gaffel da jeg var på min første reise til Kina, men møtte svært lite forståelse for nettopp det. Man får rett og slett ikke kniv og gaffel på ekte kinesiske restauranter.

Ikke vær beskjeden når du tilkaller kelneren

I Norge kan det virke litt spesielt å rope etter kelneren på restaurant. Eller…med “litt spesielt”, så mener jeg egentlig “veldig frekt”. Men i Kina er du helt avhengig av å være litt frampå for å få service.

Man skal rett og slett nærmest rope “FUWUYUAN!” (oversatt: “servitør!”) for at vedkommende skal komme til bordet ditt. Det kan kanskje være litt ubehagelig for oss beskjedne nordmenn, men det er rett og slett det som skal til.

Tips og driks

Det er ikke vanlig å gi tips eller driks i Kina, men det kan være hyggelig å lønne en taxisjåfør eller restaurantansatt litt ekstra. Vær dog litt forsiktig med å gjøre det utenfor turiststrøkene da de ikke er vant til det, og du kan stå i fare for å bli løpt etter med pengene…

Et generelt tips er å ikke gi tips til noen i Kina. Det er ikke noen grunn til at vestlige turister skal begynne å innføre en unødvendig ekstrakostnad for folk som besøker Kina.

Kan være verdt å nevne at kineserne ALDRI gir tips. Har bodd fem år i Kina og knapt nok sett en eneste kineser gi tips i noen som helst sammenheng. Det er rett og slett ikke en del av kulturen.

Språket





Språkbarrieren må brytes med den delen av befolkningen som ikke er veldig stødige i engelsk (gjelder veldig mange taxisjåfører, bussjåfører, politimenn o.l.). Du kan gjøre ditt ved å lære deg noen gloser mandarin slik at det skal bli litt lettere å kommunisere. Språket i Kina er mandarin i de øvre stedene av landet, og kantonesisk i sørlige deler i tillegg til Hong Kong.

Jeg vil faktisk anbefale å kanskje ta et lite språkkurs eller to før du reiser ned dersom du er helt blank fra før av. Den lille mandarinen jeg har klart å lære meg i løpet av årene har kommet veldig godt med når jeg har feriert i det nordlige og sentrale Kina.

“Taxi-kinesisk” er et uttrykk som beskriver kunnskapen til folk som har gått et par kurs og kan rettlede taxisjåføren til å si hvor han eller hun skal kjøre.

Samtaleemner man IKKE skal snakke med en kineser om

Det er visse ting du ikke skal begynne å forvikle deg inn i når du er i Kina. Til tross for at det kan være fint og interessant å stille spørsmål om disse temaene, så anbefales det virkelig å holde seg unna:

– All form for politikk. De er ikke interessert å høre dine tanker om Kinas utenrikspolitikk (tro meg!).
– Ditt syn på kinesisk kultur eller språk.
– Snakk for all del ikke stygt om matkulturen deres. De er nemlig veldig stolte av den.
– Vær generelt høflig og vis respekt, akkurat slik du ville snakket med folk fra alle andre land.

Egentlig bunner det ned til at du ikke skal snakke negativt om Kina – samt at du skal oppføre deg som en hyggelig type. Da går ting som regel helt fint.

«Hello, can I talk a picture with you?» (我可以跟你合照吗?)

Det bor knapt 1.4 milliarder mennesker i Kina. Veldig få av disse menneskene vil noensinne møte en person fra et annet land. Derfor kan begeistringen være stor når de møter noen med en annen hudfarge. Dette fører, i veldig mange av tilfellene, til at de ønsker å ta et bilde med deg. Hvis du er lys eller mørk i huden, så skal du regne med at du blir spurt om å stille opp til et bilde.

Selv har jeg sikkert blitt fotografert mer enn 100 ganger i løpet av de siste 5 årene!

Dette skjer dog ikke veldig ofte i sentrum av de store byene (Beijing, Shanghai og Guangzhou). Men det skjer veldig ofte i mindre byer og ved turistattraksjoner som også tiltrekker seg kinesiske turister (skyskraperne i Lujiazui, Den kinesiske mur, og så videre).

Trenger du bevis?

Vel, jeg har et par bilder av meg og min mor som (ufrivillig) stilte opp som modeller for henholdsvis en blyg kinesisk pike og en familie på Beijing-tur:

Alltid klar for modelloppdrag. Foto: reisetilkina.com
Foto: reisetilkina.com

Et tips er å bare takke høflig ja og smile. Du taper ingenting på det – og du gjør en lokal kineser litt blidere enn det han/hun var før bildet ble tatt.

PS! Grunnen til at de var ekstra ivrige etter å ta bilde med mamma var rett og slett fordi hun var blond. Kineserne har en særlig fascinasjon for blonde mennesker, og du kommer til å få MYE oppmerksomhet i Kina som blond eller blondine.

Nettsider og nett-tjenester man ikke får tilgang til (internettsensur)

Nordmenn bekymrer seg i stor grad for hvordan «nett-hverdagen» deres ser ut når de oppholder seg i Kina. Vi har blitt så avhengig av mobiltelefonen vår at vi knapt nok kan se for oss en dag uten Facebook, Instagram eller Snapchat. Samtlige av disse tjenestene er sperret når man oppholder seg i Kina.

For å gjøre det enkelt, så lister jeg her opp en del nettsider som du ikke får tilgang til når du er på ferie i Kina:

1. Facebook.
2. Instagram.
3. Snapchat.
4. Whatsapp (chattetjenesten).
5. Deler av Wikipedia.
6. Google.
7. Google Play (App Store).
8. NRK. *

Selv benytter jeg meg nå kun nærmest av kinesiske apps og nettsider (det er noe man blir vant til når man har bodd her lenge nok). Men jeg forstår for all del frustrasjonen til utenlandske turister som ikke får mulighet til å kommunisere med venner hjemme i Norge når de er på Kina-ferie. Heldigvis finnes det en løsning for deg som er avhengig av å komme på et «fritt nett».

*= Jeg finner det merkelig at NRK er blokkert i Kina, men de aller fleste andre norske nettaviser og mediehus (Aftenposten, VG, TV2, TV3, etc.) er åpne for kinesiske IP-addresser. Det kan være at det ligger noe bak som jeg ikke har fått med meg.

VPN er løsningen for å få tilgang til «blokkerte» nettsider i Kina

Hvis du ikke har hørt om VPN, så er det på tide. En VPN er en tjeneste som gjør at du lurer nettverket til å tro at du befinner deg i et annet land med en annen IP. Man laster altså ned en programvare til sin mobil og/eller datamaskin, og så kan man fritt surfe på Google og Facebook når man oppholder seg i Kina.

NB! De aller fleste gode VPNer koster penger. Hvis du mot formodning skulle finne en gratis VPN, så vil jeg nærmest garantere deg at den ikke kommer til å fungere særlig bra i Kina. Selv prøvde jeg en VPN som het «Lantern» en periode, og den fungerte sånn cirka annen hver dag.

Ellers vet jeg at Astrill alltid fungerer, men det koster også 10 USD i måneden (og det er mulig å kun kjøpe èn måned hvis du bare skal oppholde deg i Kina en kortere periode).

Økonomi og penger

Det er veldig få steder i Kina som tar kredittkort. «Cash is king». Så enkelt er det. De aller fleste kinesere har gått over til mobilbetaling, men dette er ikke mulig for utenlandske turister (med andre ord: Vipps fungerer ikke i Kina…).

Valutaen heter RenMingBi (RMB) og kommer i følgende valør:
0,1. (mynter)
0,5. (mynter)
1. (både mynter og sedler)
5. (sedler)
10. (sedler)
20 (sedler)
50 (sedler)
100 (sedler)

Det anbefales at du tar ut penger på flyplassen før du reiser til Kina. Da jeg ankom Kina for andre gang var jeg så uheldig at minibanken hvor jeg tok ut penger slukte kortet mitt (!). Og da er man i en situasjon som man helst ikke ønsker å være i når man besøker et ukjent land. Heldigvis kunne jeg en del mandarin på det tidspunktet, og fikk dratt til nærmeste bankfilial og forklart dem hva som hadde skjedd.

Det kan lønne seg å ta med to kredittkort/bankkort.

Er det mulig å drikke springvannet i Kina?

Nei, det er det ikke. Det kan gjøre deg alvorlig syk.

Vann på flaske er veldig billig (2-4 RMB per flaske) og kan kjøpes på nær sagt alle gatehjørner.

Apotek og medisiner i Kina

De aller fleste kinesiske apoteker har alt av «nødvendig vestlig medisin». Allikevel kan det være litt vanskelig å kommunisere med de ansatte da de veldig ofte har begrensede engelskkunnskaper. Ta med en oversetter fra hotellet hvis du blir syk.

PS! Vær sikker på at du får vestlige medisiner. Hvis du bare spør etter «noe for magesmerter», så er sannsynligheten stor for at de prøver å prakke på deg noe tradisjonell kinesisk medisin. Og som du kanskje vet, så er dette «medisin» som ikke har noe beviselig effekt.

Hva med luftforurensningen?

Når du oppholder deg i Kina i en begrenset periode, så er ikke luftforurensningen mye å tenke på. Du vil ikke pådra deg noen varige sykdommer ved å bo i Beijing i to uker. Dette gjelder selvfølgelig ikke folk som allerede har kroniske lungesykdommer og/eller astma.

Her kan du lese mer om forurensningen i Kina.

De fleste hoteller i Beijing tilbyr masker til turister som de kan bruke på de dagene hvor det er høyt forurensningsnivå.

Når du skal fly fra en kinesisk flyplass…

Da er det et par ting å tenke på hvis du skal fly innenlands (eller rett og slett fly hjem til Norge).

1. Alltid ha god tid. Flyplassene er både GIGANTISKE og KAOTISKE. Jupp – selv i Shanghai og Beijing.

2. Du må regne med at flyet ditt er forsinket. Etter å ha bodd i Kina i mer enn fem år, så kan jeg telle på èn hånd hvor mange av flyavgangene som faktisk har vært presise. Alle kineserne jeg kjenner sier at man gjerne regner med at flyet er to timer forsinket hver eneste gang. Det kan bli nokså irriterende, men du får se på det som en del av opplevelsen.

3. Husk at du ALLTID trenger pass for å fly eller ta tog som utlending i Kina. Dette gjelder også når du booker billetten.

Trenger man en strøm-adapter når man reiser til Kina?

Nei, det gjør man ikke. Til tross for at flere kinesiske elektronikkartikler har en annen type strømkabel, så kan man trygt bruke norske ladere når man er i Kina.

For å illustrere dette har jeg lagt ved noen bilder som viser hvordan du løser dette:

Slik ser en kinesisk Mac-lader ut:

Og slik ser en norsk Mac-lader ut:

Og slik ser et kinesisk strømuttak ut. Merk at begge laderne helt fint får plass:

Med andre ord: jeg skifter på å bruke kinesiske ladere og norske ladere om hverandre når jeg er i Kina. PS! Merk at kinesiske ladere ikke fungerer i norske stikkontakter.

11 KOMMENTARER

  1. Ting fungerer vel ikke alltid helt i Kina. Det er i hvert fall min inntrykk etter at jeg har vært på rundreise i Kina i 1,5 måned i sommer. Men det kan være at det bare var jeg som var litt uheldig.

    • Hei Fjellstad,

      nei , det spørs litt hva du mener med at “ting fungerer”. Tross alt en ganske subjektiv frase som folk bruker forskjellig. Det er klart at et land med 1.4 milliarder mennesker fungerer på en annen måte enn Norge. Men det kan også være greit å lære seg litt om skikk og bruk før man drar til Kina – det har i hvert fall jeg erfart. 🙂

    • Hei Amund,
      Dalian. En gang jeg og en kolega var på restaurant (spisested), før noen av oss knapt kunne si et eneste ord kinesisk gikk det overraskende bra. Jeg tegnet en gris på et papir og tegnet en ring på det stedet vi ville ha kjøttet fra. Både vi og betjeningen hadde det veldig morro. Vi fikk det vi ønsket og var fornøyd. Hver gang vi gikk forbi stedet vinket betjening til oss og smilte. Jeg er sikker på at hadde det også morro og vil huske oss lenge.

      I andre sammenhenger der det er kinesrer med deg ut og spiser har jeg opplevd at det krangler seg imellom om å betale min regning.

      • Hei, Per-Henrik.

        Det siste der har jeg også opplevd. Visstnok går det litt ære i å skulle betale regningen for hele bordet for å vise at man tilbyr en form for gjestfrihet. Dette er kanskje den delen av kinesisk kultur som er vanskeligst å ta stilling til som nordmann. Skal man virkelig nekte å la seg påspandere? Eller skal man “bli med i kampen” om regningen?

        Selv endte jeg opp med å sitte litt passiv på sidelinjen og la mine kinesiske klassekamerater betale, men sett i etterkant kunne nok dette bli sett på som litt spesiell oppførsel. 🙂

    • Fjellstad.
      Ting fungerer nok, men på den kinesiske måten. Har ca 15 år på jobb bak meg i Kina. Kulturen er helt forskjellig fra Norge.
      汉森 (Hàn sēn)

  2. Kontanter skal man ha når man reiser rundt i Kina. Husker at vi var 5 nordmenn og 3 svensker som dro på en fin restaurant på The Bund i Shanghai. Det kostet sikkert 7000,- RMB (9000 norske kroner) for hele måltidet, og vi ønsket selvfølgelig å bruke firmakortet. Men NEI, det fikk vi ikke lov til. Og det var jo selvfølgelig ikke mulig å ta ut nærmere 10,000 norske kroner fra ett norsk bankkort.

    Det endte med at vi måtte gå ut èn-og-èn og ta ut 3000 RMB hver helt til vi hadde nok penger til å betale regningen.

    Så vær på vakt. Kredittkort er absolutt ikke noe man bruker i Kina

    • Hei Truls,
      Kjenner godt til det du beskriver. Valutagrensen på Visakortet jeg hadde var 9000 NOK pr uke. Det første en måtte gjøre ved ankomst på flyplassen var å oppsøke banken og veksle til RMB eller ta ut cash. Uten carsh er en fortapt. Jeg opprettet en sparekonto med bankbok og det hele i Bank of China. Der satte jeg inn USD som ble convertert til CNY. Dette fungerte perfekt. Men det måtte være Bank of China, pga. utenlandsk valuta. Bankkortet kunne bare brukes i China (Unien Pay) for å ta ut på automater. Fortsatt er det kontanter som gjelder.

    • Hei Truls,

      ser også at Per-Henrik allerede svarte deg. I Kina har man egentlig to måter å betale på: mobilbetaling (WechatPay/Alipay) eller kontanter. Så enkelt er det.

      Akkurat der skiller jo Kina seg ut fra de aller fleste andre land hvor man kan få betalt med kredittkort. På en eller annen merkelig måte har de “hoppet over” akkurat det steget og gått direkte til mobilbetaling. Som utenlandsk turist er det utrolig viktig at man til en hver tid husker på å ha kontanter med seg rundt omkring.

  3. Takk for hele listen! Vi skal på fjelltur til Kina nå på sommeren og har lurt mye på hvordan man skal takle overgangen fra Norge til Kina.

    tross alt skal vi bare oppholde oss i landet rundt tre uker, men jeg er allikevel nysgjerrig på hvordan man skal håndtere de store folkemengdene, den ulike oppførselen, det faktum at man enkelt kan bli syk når man spiser maten og så videre.

    Men takk for god guide, nå har jeg i hvert fall funnet ut at:

    – Kineserne er hyggelige hvis du er hyggelig mot dem
    – Still opp på bilde hvis de spør (det gjør de helt sikkert siden jeg er blond)
    – Ta med adapter eller kjøp adapter

    • Hei namsos-jenta,
      Ønsker dere god tur. Kinesere er stort sett hyggelige. Det er egentlig dere selv som setter standarden.
      Språket er nok det som byr på størst problem. Kineserne har en app som de bruker for å oversette til engelsk. Da kan en svare på engelsk og får det oversatt via appen.

      Jeg hadde mobil for 2 simkort. For å slippe å ringe via Norge til kinesiske venner og visa versa, kjøpte jeg et kinesisk simkort (korttidsabonnemang). Det ble billigere en å ringe via Norge.
      Nå har jeg vært på jobb i Kina i mange år (17) og spist tradisjinell kinesisk mat uten å bli syk. Spiser dere på gateboder kan hva som helst skje. Mitt råd er å ungå disse.
      Har også litt erfaring med kinesiske sykehus. På de fleste snakker de kun kinesisk. Ikke engels eller Latin.
      God tur og lykke til med reisen.

      • Glemte å nevne hvordan oppføre seg som gående i trafikken. i Norge forventer man at kjørende stopper for fotgjengere. IKKE stol på dette. vent med å krysse gaten til det er klart. Fikk tak i den engelske versjonen av “veitraffikloven” for ca. 13 år siden. Fikk nesten hakeslepp det jeg leste. I en paragraf sto det at kjørende hadde stoppeplikt for gående i fotgjengerfelt. Som er OK. Men noen paragrafer senere sto det at hvis det oppsto noe hadde bilføreren ikke ansvar. Med andre ord, fotgjengeren fikk skylden. Dette er endret nå. En kan like gjærne bli påkjørt på fortauet som i gaten. Den første tiden krysset jeg gaten når kineserne gikk. Jeg bodde da i bydel Huangdao i Qingdao.

        Det er ikke ofte jeg tok på meg værneskoene i leiligheten før jeg gikk på jobb på verftet. Men gjore det denne dagen. Inne på verfsområdet kom der en sort liimosin med sota ruter. Greide så vidt å unngå å bli påkjørt. Men hjulene gikk over stålhetta på varneskoene. Jeg klaska knyttneven i bakskjermen. For å si det kort, han stoppet og brukte en “helvetes” kjeft. Jeg ignorerte han fullstedig og gikk videre.

Legg igjen en kommentar til Amund Avbryt

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.