Kinesisk nyttår er den lengste ferien for kinesiske arbeidstakere og skolebarn. Tradisjonen har vart i mer enn 4000 år, og blir fortsatt ansett som den viktigste familiehøytiden i Kina. Nyttårsaften markerer også slutten på et år i den velkjente «dyrekalenderen». Du har kanskje hørt om den?

«Nå går vi inn i grisens år..» var det mange nettaviser som skrev da kinesisk nyttår ble avholdt i 2019. I 2020 er det rottens år, i 2021 er det oksens år, 2022 tilhører de som er født i stjernetegnet «tigeren» ….og så videre.

Når avholdes kinesisk nyttår?

Kinesisk nyttår avholdes i starten av februar, men den eksakte datoen forandrer seg fra år til år. Man kan i hvert fall slå fast at festivalen alltid avholdes mellom 20. januar og 20. februar.

Kinesisk nyttår heter faktisk «chun jie» (春节 ) på kinesisk, noe som direkte oversatt betyr “vår-festivalen”.

Hvordan feirer kineserne kinesisk nyttår?

Den beste måten å beskrive den kinesiske nyttårsfeiringen på til en nordmann er følgende: Kinesisk nyttår er kinesernes julaften. De aller fleste drar hjem til familien i hjembyene sine, og en liten andel drar utenlands for å feire i nærliggende land som Vietnam, Thailand og Filippinene. Akkurat som en liten prosentandel av nordmenn har valgt å legge julaften til Spania eller Hellas.

Kinesiske familierutiner på nyttårsaften

Uavhengig av hvor man befinner seg i verden, så er det enkelte tradisjoner eller elementer som alltid inkluderes i feiringen:

1. Karakteren «». Direkte oversatt betyr den noe som «lykke» eller «lykke til i det nye året». Ofte blir røde plakater med denne karakteren spikret opp på dører, og man finner mange plakater med denne påskriften i butikker i ukene før kinesisk nyttår.

2. Rødt, rødt, rødt. ALT er rødt. Rødfargen blir sett på som noe som bringer lykke for kineserne.

3. Det er forventet at alle voksne i familien gir barna såkalte hongbaos ( 红包) – som rett og slett er en rød(!) konvolutt med penger i. Derfor er kinesisk nyttår den beste tiden på året for alle barn, hvor de rett og slett får lommepengene som de kan bruke resten av året. Med andre ord: der norske barn får XBOX, Playstation, fotballsko og andre gaver får kinesiske barn rett og slett…penger.

4. På selve nyttårsaften har man selve hovedmiddagen (年夜饭 ). Veldig ofte består denne av en hel haug med forskjellige retter hvor dumplings er hovedretten. Det er også normalt at samtlige familiemedlemmer deltar på middagen, og det kan komme opp til 50 personer fra samme familiestamme!

Her er et bilde av min venns nyttårsmiddag og deres forberedelser:

På nyttårsaften steller man i stand flere retter – hvor alle deler på maten. Foto: reisetilkina.com
Kvelden avsluttes ofte med snacks foran TVen. Foto: Reisetilkina.com
Som du ser, så er det viktig å ha nok mat på nyttårsaften. Foto: reisetilkina.com

Her er et bilde av min kollega og hennes familie som feirer nyttårsaften i Xiamen (sør i Kina):

Kinesisk nyttårsfeiring i syd-Kina. Foto: reisetilkina.com

Hvordan ser Shanghai, Beijing og Guangzhou ut under kinesisk nyttår?

Som en zombie-film. Helt seriøst: det er INGEN mennesker igjen i byen. I hvert fall føles det sånn.

Selv har jeg (nærmest ufrivillig) tilbringt tid i både Beijing og Shanghai i løpet av denne ferien. I og med at billettprisene på tog/fly er dobbelt så dyre som andre tider på året, så tenkte jeg at det kunne være en god idè å tilbringe tiden «hjemme». Det viste seg å være feil.

Shanghai går fra å være en by med 23 millioner mennesker til å knapt huse 10 millioner (det er kun de lokale som blir igjen). Og det er ikke bare det at antallet mennesker mer enn halveres. De som blir igjen i Shanghai er jo selvfølgelig ikke interessert i å dra på restaurant eller spille fotball med en utlending. Tross alt har jo de familieforpliktelser som alle andre familier i Kina.

Dette er en video jeg mener illustrerer godt hvordan det er å være «stuck» i en storby i Kina under kinesisk nyttår:

Forventninger og press fra familien

Single menn og kvinner i 20-årene begynner å merke presset fra foreldrene når de er hjemme. Kinesisk nyttår blir av mange sett på som en tid hvor foreldre, onkler, tanter og besteforeldre begynner å grave i kjærlighetslivet ditt. Grunnen er like enkel som den er brutal: det å ikke ha funnet seg en livspartner når man er i slutten av 20-årene blir forbundet med skam. Familien mister ansikt, noe som er helt krise i Kina.

27 er det hellige tallet. Hvis man er 27 år og fortsatt ugift/singel, så regnes man som «utdatert». I Kina har man et navn for kvinner som er eldre enn 27 år: Shengnu (剩女 ) – som på godt norsk kan oversettes til «overskudds-kvinner». Det er for øvrig et uttrykk du ALDRI skal bruke til noen kinesere da det er meget dømmende og nedsettende. Allikevel er det til stadighet brukt blant kineserne.

Leie en falsk kjæreste?

Nettopp på grunn av dette presset har det blitt bygget opp en hel industri rundt det å «leie en falsk kjæreste til kinesisk nyttår». Det skal sies at nyhetsverdien ved å rapportere om slike falske kjærester nok er større enn omfanget. Allikevel har jeg hørt om èn enkelthendelse hvor en venn av en venn tok med en homofil venn hjem til familien – og han var selvfølgelig forkledd som hennes kjæreste.

Dette er et tema jeg har skrevet det som du kan lese her.

Konklusjon

Kinesisk nyttår er ikke bare press fra nær og fjern familie. Det handler om å ta vare på og hylle stolte, kinesiske familietradisjoner. Alle kinesere jeg kjenner har et godt forhold til kinesisk nyttår, og de gleder seg alltid til denne uken i starten av februar.

Tross alt: dette er den eneste gangen i året hvor kineserne virkelig tar seg fri fra jobb.

LEGG IGJEN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.